noen ord George Floyd Square, Minneapolis 🎧

Kritt på asfalten. Teddybjørner, flagg, skilt. En dame vanner blomstene. Et barn stiller spørsmål.

Tanta til Floyd ser meg og tar ordet. Lyden er hverdagslig, og helt uvanlig.

Skjevt metall. Tape, plakater, tags. Ikke et stoppested – et holdepunkt.

Ingen snakker høyt her. Det er skrevet nok på veggene.

Det står GEORGE PERRY FLOYD SQUARE i hvitt mot asfalten. Skiltet ser offisielt ut. Det er det også.

Folk går over krysset uten å haste. Noen stopper midt i.

Øynene er større enn livet. De ser ikke på deg – de ser forbi. Folk går sakte. Noen kneler. Noen legger ned noe.

Veggen bærer et ansikt. Og alle ansiktene rundt det.

Det er bare asfalt. Slitt, flekkvis, og ikke merket. Men noen stopper her, og står stille.

Det ligger kritt der. Og blomster. Noen friske, noen visne. Et gatehjørne som aldri ble vanlig igjen.

Fargen falmer. Konturene løsner. Men bildet forsvinner ikke.

Ingen beskytter det med glass eller tau. Folk går rundt det – eller stopper i det.

Navnene er malt med pensel, ikke med maskin. Et nytt navn kan fortsatt få plass.

Under dem spirer grønne skudd. Noen kaller det en grav. Noen kaller det en hage.